Etter en interessant diskusjon av strømpris, energisparing og klima med en god venn i går, bestemte jeg meg for å se litt nærmere på faktum … så godt det lar seg gjøre. Jeg har som vanlig hatt ChatGPT med på laget.
2. Hvem får den største gevinsten ved innføring “Norgespris” på strøm – KLIMA eller NORSKE FORBRUKERE?
- Norgespris = størst gevinst for norske forbrukere og industri (økonomi, trygghet, stabilitet).
- Dagens markedsmodell = størst gevinst for klimaet, fordi vi hjelper Europa å kutte utslipp.
3. Hvilke energiøkonomiseringstiltak bør våre politikere foreslå og gjennomføre ut fra hensyn til miljø og klima?
🔑 Viktige energiøkonomiseringstiltak
🏠 Bygg og boliger
• Støtteordninger for oppgradering av eksisterende boliger (isolasjon, vinduer, tetting) – her ligger det enorme besparelser.
•Krav om høy energistandard i nybygg (passivhus eller nesten nullenergihus).
•Utbredelse av smarte styringssystemer (styring av varme, belysning, lading osv.) som kutter unødvendig forbruk.
•Fase ut panelovner og oljefyrer helt, stimulere til varmepumper og fjernvarme.
⚡ Elektrisitet og apparater
• Strengere energieffektiviseringskrav til hvitevarer og elektronikk.
•Tiltak for reduksjon av standby-forbruk (smarte stikkontakter, reguleringer på elektronikk).
•Støtte til solceller og solfangere på tak i tettbygde strøk – gir lokal produksjon og avlastning av nettet.
🚗 Transport
• Videre støtte og tilrettelegging for elbil og elvarebil, men også sterkere satsing på kollektiv, sykkel og gange (gir reelt lavere energibruk i transportsektoren).
•Elektrifisering av buss, ferger og tungtransport, kombinert med energieffektiv logistikk (f.eks. mer gods på bane og sjø).
🏭 Industri og næringsliv
• Krav til energieffektivisering i industrien, f.eks. varmegjenvinning, mer effektiv bruk av prosessvarme.
• Støtteordninger for energieffektive maskiner og produksjonsprosesser.
🔌 Energisystemet
•Bedre prissignaler for å flytte forbruk i tid (f.eks. smart nettleie som gjør det lønnsomt å lade elbil om natten).
•Støtte til lokale energilagringsløsninger (batterier, termiske løsninger) som reduserer behov for nytt nett og kraftutbygging.
⸻
🌍 Hvorfor er dette viktig for miljø og klima?
• Reduserer strømforbruket slik at vi slipper å bygge ut mer natur.
•Frigjør ren norsk vannkraft til å erstatte kull og gass i Europa.
•Gir husholdninger og næringsliv lavere kostnader og bedre forsyningssikkerhet.
Kilder:
– Store norske leksikon (SNL):
Oversikt over praktiske ENØK-tiltak, støtteordninger og potensial i bygg.
– NVE:
Dokumenterer økonomisk lønnsomme tiltak og potensial i bygg – og behovet for fleksibilitet.
– TU.no (Ife-debatt):
Synliggjør husholdningenes strømforbruk og konkrete tiltak som gir både klimanytte og sparing.
– Altinget (Marhaug):
Høyt nasjonalt sparepotensial, men behov for bedre støtteordninger og sosial rettferdighet.
– Klimastiftelsen / FN/IPCC:
Energieffektivisering som globalt nøkkelgrep – kostnadseffektivt og velprøvd, men krever innsats.
– Varmepumpeforeningen:
Viser viktige gevinster: klimatiltak, kraftbalanse, naturvern og forutsigbare priser.
– Huseierne:
Illustrerer betydelige energibesparelser gjennom boligoppgradering.
– IEA (Norway 2022, etc.):
Mål for energieffektivisering (30 %, 10 TWh), elbilsubsidier og anbefaler nasjonale strategier
– Nordic Energy Research:
Handlingsplan 2023: sektorielle mål og tiltak, inkludert i bygg og industri
– Klimaråd 2025:
Behov for tiltakspakke, tempoøkning og regionalt styrte energieffektiviseringstiltak
4. Er det ut fra et klimamessig synspunkt rasjonelt å erstatte bruk av gass, olje og kull med fornybar energi i kraftproduksjon og elektrifisere transportmidler?
✅ Klimanytte (pro)
• Store utslippskutt: erstatter kull, olje og gass → lavere CO₂-utslipp.
• Energieffektivitet: el-motorer er 3–4 ganger mer effektive enn forbrenningsmotorer.
• Bedre luftkvalitet: ingen eksosutslipp fra elbiler, busser og ferger.
• Synergieffekt: ren kraft i nettet gir lavere utslipp i flere sektorer (transport, industri, bygg).
• Forutsigbarhet: gir stabile langsiktige utslippsreduksjoner, i tråd med Parisavtalen.
⚠️ Klimautfordringer (contra)
• Produksjonsutslipp: batterier, vindturbiner og solpaneler har betydelig utslippsfotavtrykk i produksjon.
• Naturinngrep: vindkraft, vannkraftutbygging og kraftlinjer påvirker økosystemer og biologisk mangfold.
• Materialbruk: høy etterspørsel etter metaller (litium, kobolt, sjeldne jordarter) kan gi miljøskader.
• Treg gevinst i starten: elbiler har høyere produksjonsutslipp, og trenger kjørelengde før de går i pluss (break-even).
• Avhengighet av strømnett: rask elektrifisering krever store nettinvesteringer, som igjen kan medføre natur- og ressursinngrep.
🔎 Oppsummert:
Klimamessig er elektrifisering og fornybar energi en av de mest rasjonelle veiene fremover, fordi utslippsgevinsten over tid er svært stor. Men den bør kombineres med energieffektivisering, materialgjenvinning og klok arealbruk for å redusere utfordringene.
5. Hva er tidsmessig «break even» for totalt CO2 utslipp for en elbil vs en biodrivstoff bil?
”“Break even” (når elbilen har lavere akkumulert CO₂ enn en bil som går på biodrivstoff) varierer mye med type biodrivstoff, batteristørrelse og strømmiks. Med norsk strøm (nesten bare vannkraft) er elbilen vanligvis best, men hvor raskt den går i pluss kommer an på om sammenligningen er mot avansert avfallsbasert HVO (Hydrotreated Vegetable Oil – på norsk ofte kalt hydrogenert vegetabilsk olje eller rett og slett syntetisk biodiesel) eller mot dyrkingsbasert biodrivstoff. En fersk EU-studie finner at en mellomstor elbil har ca. 3 tonn CO₂e høyere produksjonsutslipp enn en tilsvarende fossilbil, men dette tas igjen etter rundt 17 000 km mot bensin/diesel på EU-strøm. På norsk strøm skjer det enda raskere.
ChatGPT tenkte 1m 29 sek på denne beregningen:
Nøkkeletall å bruke
•Norsk strøm: ~18–25 g CO₂/kWh i snitt ⇒ elbil i drift ~4–6 g CO₂/km (ved ~0,20 kWh/km).
•Avfallsbasert HVO/UCO (f.eks. brukt frityrolje): 12–19 g CO₂e/MJ ⇒ typisk dieselbil ~22–34 g CO₂/km.
•Dyrkingsbasert biodiesel (raps/soya m/arealbruk): ofte 30–53 g CO₂e/MJ (og kan være høyere) ⇒ ~54–95 g CO₂/km.
(Regneregel: en vanlig personbil på diesel bruker ca. 1,8 MJ/km.)
Break-even for elbil vs. biodrivstoffbil (med ~3 t CO₂e “startgjeld” for elbilen):
•Mot avfallsbasert HVO/UCO:
Differanse i bruk: ~18–30 g/km (22–34 minus 4–6).
Break-even: ca. 100 000–170 000 km (omtrent 8–14 år ved 12 000 km/år).
•Mot dyrkingsbasert biodiesel (med ILUC):
Differanse i bruk: ~50–90 g/km.
Break-even: ca. 30 000–60 000 km (2,5–5 år ved 12 000 km/år).
•Mot fossil diesel/bensin (til referanse):
Elbilen går i pluss etter rundt 17 000 km i EU-snitt; på norsk strøm typisk raskere.
Viktige forbehold
• Tallet avhenger sterkt av batteristørrelse/produksjon (men ~3 t ekstra for en mellomstor bil samsvarer med den nye EU-analysen).
• Avfallsbasert HVO har lavt fotavtrykk, men volumene er begrenset; mye biodrivstoff globalt er fortsatt avlinger, der arealbruk kan gjøre utslippene høye.
• Lader du elbilen på ren norsk strøm blir “break-even” raskere; på mer fossil strøm blir den senere.
Konklusjon: Klimamessig er elbil som hovedregel best over bilens levetid i Norge. Den kan bruke lengre tid på å “gå i pluss” mot en bil som utelukkende kjøres på ekte avfallsbasert HVO, men går relativt raskt i pluss mot biler på dyrkingsbasert biodrivstoff – og aller raskest mot biler på fossil bensin/diesel.
Kilder:
– ICCT (2025)
– ACS/Atgonne (2022)
– IEA
– EEA
– Norge-data